Health And Research

© av Bente Hedman
Publisert 20.01.2008 Oppdatert: 21.01.2008

Asperger syndrom hører innunder autismespekteret. Personer med Asperger syndrom er normalt begavet, men de har enkelte funksjonsvansker. Det har versert mange myter og historier om mennesker som har fått denne diagnosen. Utseendemessig skiller disse personene seg ikke ut, men adferden deres skiller seg ut fra ”gjennomsnittet” i samfunnet.

En barnelege fra Østerike, Hans Asperger, gjorde studier på barn med autistiske trekk. Se link: http://en.wikipedia.org/wiki/Hans_Asperger

Begrepet ”Aspergers syndrom” ble imidlertid ikke tatt i bruk før en kjent engelsk barnepsykiater, Lorna Wing, introduserte det på 80-tallet.
Aspergers syndrom blir også kalt for Asperger syndrom eller forkortet AS.

Det sies at det er flere gutter som får denne diagnosen, enn jenter. Det hevdes også at dette ofte går i arv fra far til sønn.

Den typiske høytfungerende Asperger har ofte en intelligens som måler over gjennomsnittet. Disse personene blir ofte misforstått i barndommen pga av deres vitebegjær og særhet. Mange reagerer på deres petante måte å snakke på. Mindre barn kan høres ut som små voksne under samtaler.

Det man som oftes kjenner igjen ved en høytfungerende Asperger, er:
De klarer ikke å forholde seg til mange personer samtidig. (men dette kan variere fra asperger til asperger)

Bestemte interesseområder.

Veltalende og observante.

Problemer med å forstå det abstrakte språket. (spesielt i ung alder)

Svært dyktige og kreative på sine interessefelt.

Mange Aspergere er sensitive for følelsemessig inntrykk, og kan i ung alder (før puberteten) ta ting veldig bokstavelig og misforstå.

En Asperger har ikke behov for samme nærhet som ”vanlige” personer. (de er ofte uavhengige, og de foretrekker selvstendighet)

Aspergere liker å forholde seg til faste rutiner i trygge omgivelser. (men dette kan også variere fra person til person)

De trenger forutsigbarhet.

Depresjoner. (pga mangel på mestring i sosiale sammenhenger)

Noen mener Aspergerne har mangel på empati for jevnaldrene, men det kan også skyldes kommunikasjonsvikt og ulike interesser mellom en ung Asperger og en annen ungdom.

En høyfungerende Asperger kan ha like mye empati ovenfor andre, som de som ikke er Aspergere.
Ofte blir Aspergere stemplet som empatiløse, som i mange tilfeller er basert på misforståelser fra andre personer. Aspergere kan også bli misforstått pga. sin sjenanse.

Alle er forskjellige, og det kan bli galt å sette en fast "merkelapp"på Aspergere og beskrive deres personlighet på denne måten.

Selv om Aspergere har mange fellestrekk, så er de likevel som personer forskjellige. Norge er et U-land når det gjelder å ivareta disse personene.

De norske myndighetene og skolene satser ikke på barn og ungdom som har et stort potensiale og intelligens generelt.

Gjennom informasjon som blir gitt ut, blir Aspergerne fremstilt som unormale og sære, fordi de har et mer ”direkte” språk og er analytiske.
De søker etter mening og innhold i livet, noe den norske skolen og lærerne har problemer med å takle.

Jeg siterer her fra et informasjonshefte for ungdom og voksne, skrevet av Torill Fjæran-Granum(Cand.Paed.Spec.):
”Hjernen til mennesker med Asperger syndrom fungerer altså like bra som andres, men den fungerer på en annen måte!
Det betyr at mennesker med Asperger syndrom på ingen måte er ”gale” eller dumme - de er bare annerledestenkende – og det kan også være en fordel i noen sammenhenger!
Ofte er annerledestenkingen imidlertid årsak til misforståelse og kan føre til at andre syns personen med Asperger syndrom sier og gjør merkelige ting.” Sitat slutt.

Jeg undrer meg over denne uttalelsen, ”på ingen måte ”gale eller dumme”, og "annerledestenkende".

Men er det ikke sånn at Aspergerne ofte fremstilles sånn? Uttalelser fra Aspergere jeg har snakket med, føler seg krenket over å bli fremstilt slik. Det å være ”annerledes” burde være normalt.

Det norske skolesystemet er ikke tilrettelagt for de frittenkende og intellektuelle. Det er ikke plass for barn og ungdom som utfordrer læringen i skolene.

Den nye skolereformen (Reform 97) omstrukturerte mye ved å skape hyppige forandringer og gruppeinndelinger i skolen. Gruppeinndelinger kan være bra, men det foregår en stigmatisering av enkeltelever med diagnoser.

Man hører mye om Down syndrom og ADHDer, men Aspergerne blir ofte satt i skyggen av andre diagnoserte. Det kan virke som personer med Asperger syndrom er en økonomisk trussel for det offentlige. Det kreves store økonomiske ressurser og dyktige lærere/assistenter, for å kunne tilfredstille disse personene.

Og ikke minst trengs en stor interesse fra myndighetenes side, om å la Aspergerne få utvikle sine kunnskaper gjennom en intelligent læring.

Pedagogikken har tatt helt overhånd, og det fokuseres ekstremt mye på det sosiale felleskapet, isteden for selve kunnskapen. Lærebøkerne i den norske grunnskolen stimulerer ikke til generelt høyt utviklet tankemønster.

Mange Aspergere (gjelder også andre personer) har behov for en intellektuell læring, en skoleundervisning som dekker deres kunnskapsnivå.

Aspergerne ligger ofte over gjennomsnittet når det gjelder kunnskaper på mange områder. Mange av disse personene lærer mer på hjemmeplan, enn på skolen. Skolene fokuserer på diagnoser og adferd, og kan beskrive grovt hva en Asperger er, om Aspergernes sosiale behov, av det de er tillært.

Det er selvfølgelig viktig at trivsel er en nødvendighet for at man skal kunne få lyst til å lære. Men etter mange samtaler jeg har hatt med foreldre til barn og ungdom med Asperger syndrom, så sier mange foreldre at deres barn/ungdom ikke blir tatt seriøst iht. selve læringen. De mener deres barn/ungdom er på skolen på ”oppbevaring”.

Aspergere har en tendens til å bli undervurdert, og de blir i mange tilfeller utsatt for en nedverdigende tiltaleform fra de voksne. De får ofte kritikk for sin direkte talemåte. Mange voksne lar seg ofte provosere av Aspergernes ”voksne” måte å prate på, og med sin direkte taleform.

Slik som i barnehagen, blir fokuset rettet mest mot sosialiseringen, og ikke særlig fokus på å lære selstendig tenkning.

Men for en Asperger er ikke DEN biten alltid den viktigste. De ønsker kunnskap og riktige og ærlige svar på det de vil vite.

Lærer- og undervisningsplanen er begrenset og ferdigutarbeidet slik som myndighetene vil ha det, og den er ikke utarbeidet etter et intellektuelt ungt hode!

Det å tenke ”annerledes”, burde vel høre innunder det normale. Men samfunnstrukturen er jo lagt opp etter en ”bruksanvisning” som skal følges av alle.

Men mennesket er jo født forskjellig, og alle har forskjellig behov. Alle er ikke født med et stort sosialt behov, og mange trives i sitt eget selskap. Årsaken ligger ofte i at en ung Asperger ikke alltid takler å kommunisere med såkalt ”vanlig” ungdom, som ikke har de samme behov, på lik linje med en Asperger.
En Asperger søker som oftes en mening med tilværelsen.

Og en Asperger kan godt være svært sosial, men han/hun må kunne få gå inn i den sosiale sammenhengen frivillig, og der de selv føler det naturlig, uten å bli presset av omgivelsene.

Norge er et U-land i forhold til andre land. Det er større åpenhet når det gjelder hensynet til Aspergernes behov, for intellektuell kommunikasjon og kunnskap, både i USA og ute i Europa. Norge er et land som er lite fleksibelt for dem som tenker ”annerledes”, og ønsker å utvikle seg etter sine evner og ønsker.

Alle skal støpes i samme form, som formål for å tjene den forutbestemte samfunnstrukturen.

Jeg undrer meg over alle diagnoseringene som blir gitt mennesker her i landet.
Økonomi er uten tvil en viktig faktor i henhold til disse menneskene.

Kan det tenkes at det er disse menneskene som er de normale, og at det heller er samfunnstrukturen det er noe galt med?

............................................
Link:
Aspergers syndrom - diverse om Aspergere
http://no.wikipedia.org/wiki/Aspergers_syndrom

Asperger syndrome (English)
http://en.wikipedia.org/wiki/Asperger_syndrome
............................................
En Asperger Del 2
"Aspergere og det offentlige apparatet.